Mannsrekruttering

Hvordan fanger man menn til koret, og hvordan få dem til å bli?

Det er rart at det er det så vanskelig å rekruttere mannfolk til kor. Historisk sett er jo korsang en manne-ting. Går du tilbake i tid så var det kun menn som sang i kirkekor, og sopranjobben ble overlatt til unge gutter.

Midt på 1800-tallet blomstret mannskorbevegelsen opp for alvor også utenfor kirken. Akademiske kor, forskjellige arbeiderforeninger og sangforeninger ble etablert og fungerte som tradisjonsbærere ved høytidelige anledninger som for eksempel 17. mai. Også utenfor Norge har mannskorene en viktig rolle som stolte kulturbærere. Russiske mannskor er et godt eksempel på det.

Hva har skjedd?

Et sted på veien har det å synge i kor gått fra å være en stolt mannskultur til å bli en kvinnedominert arena, og det har gått fort. Fram til slutten av 1800-tallet skilte man i stor grad kvinner fra menn, både i kor og i samfunnet generelt. Fram til midten av 1920-tallet dominerte mannskorene. I takt med likestillingens innmarsj er kvinner og menn samstemt også i korbevegelsen. I dag er 68% av Korforbundets kor blandakor.

Det tradisjonelle mannskoret med medaljer og uniformer kan nok føles fjernt for unge menn i dag, og blandakorene sliter for å få balanse i stemmene. Gjennomsnittsalderen på menn i Norges Korforbund er hele 62 år, det er altså et stort behov for å fylle på med unge menn, og kanskje vi må tenke litt nytt?

Et aspekt vi heller ikke kan se bort fra, er at unge i dag forholder seg litt annerledes til det å forplikte seg til aktiviteter over tid. Man er vant til å kunne velge og bytte og stille krav på en annen måte en før. Unge vil shoppe opplevelser og blir ikke nødvendigvis værende av lojalitet hvis opplegget ikke passer dem. Så hva kan vi gjøre i dag for å lokke ung menn i varmen?

Menn som kommer og menn som går…

Akkurat samme nådeløse prinsipper gjelder i kor som i dating: Først må du gjøre deg lekker for å lokke til deg mannen, siden begynner jobben med å få ham til å bli værende.

Vi kommer ikke unna at mye har med hvordan kulturen er i koret. Å legge mye jobb i å få inn nye kan være ganske bortkastet hvis ikke kulturen i koret er god. De nyrekrutterte vil ganske fort merke hvis det er misnøye i gruppen. Kritisering av dirigent og styre, baksnakking eller irettesetting korister imellom er ikke tegn på en åpen og inkluderende kultur. Et kor der medlemmene spiller hverandre gode, har åpen dialog og gjør spennende ting alle føler eierskap til, vil stille mye bedre.

Er koret ditt mannevennlig?

Forskning viser at menn i større grad enn kvinner har vanskelig for å be om hjelp. Menn trives ofte med rutiner, klare målsettinger og er generelt mer ukomfortable med å tape ansikt foran andre enn det kvinner er. Menn liker å vite hva som forventes av dem og å få jevnlig bekreftelse på at de jobber riktig. Det kan virke skremmende med kor som har løse rammer og signaliserer ”Kom som du er, når du vil. Vi tar vi en dag av gangen og føler oss frem til en konsert”. Det å ha tydelige planer og forventninger gir en følelse av kontroll og trygghet. Erfaringer fra svenske barnekor viser at hvis du lager et miljø som er tilpasset guttene, så kommer jentene også til å trives. Hvis du lager et kor som er tilpasset jenter, så vil guttene holde seg vekk. Kanskje disse prinsippene gjelder også for voksne kor?

Hvordan er miljøet i ditt kor

• Er det høyt under tak for å ha meninger og ta plass, eller er koret toppstyrt?
• Har koret tydelige målsettinger som er godt forankret i hele gruppen, slik at alle trekker i samme retning?
• Er det klikker som alltid snakker med de samme i pausene, eller er det en dynamisk og inkluderende minglekultur?
• Har dere sosiale, forutsigbare aktiviteter utenfor øvingslokalet som det er lett å bli med på for et nytt medlem, eller må man jobbe for å komme inn i varmen?

Sjekk repertoaret!

Står mennene i koret ditt bakerst og akkompagnerer sopranene som har melodien til enhver tid? Dessverre florerer det av slike ensporige, ofte hjemmesnekrede korarrangementer. Det kan bli dødsens kjedelig for de som ender opp med synge do, do, do i litt ulogiske stemmeføringer. Alle har behov for å skinne litt iblant, også musikalsk. Velg repertoar som er godt arrangert og la alle stemmer få sine øyeblikk i rampelyset. Hvis dere vil synge en spesiell sang, er det vel brukte penger å sette bort arrangeringen til en som kan faget.

Velkomst satt i system

Har dere en bevisst måte å ta imot nye på? Noen kor har en fadderordning slik at man sørger for at nye blir fulgt opp ordentlig. En dirigent har ofte nok å henge fingrene i, så det å la korister ha hovedansvaret for velkomstpakken kan være lurt. Fadderen vil ha hovedansvar både for å ta seg av «aspiranten» under øvelsene, og å følge opp etterpå med en telefon (e-post/Facebook/sms blir ikke det samme)

• Hvordan opplevde du øvelsen?
• Har du spørsmål?
• Er det noe vi kan hjelpe deg med?

Det koker ned til at koret må få nye til å føle seg godt ivaretatt, å føle at det betyr noe for koret at akkurat han kommer. Skrekkscenarioet er at en ny kommer, blir sittende bakerst i salen utenfor koret, uten noter å følge med på og selv må ta initiativ til kontakt i kaffepausen. Takk og farvel!

Aspirantordninger

Følelsen av å ikke ha kontroll vil fort bli forsterket hvis du kommer ny inn i et kor og må hive deg på 13 nye sanger alle kan fra før. Særlig hvis du ikke kan noter eller har korerfaring fra tidligere. Det finnes mange fine eksempel på at aspirantordninger kan være bra. Det innebærer at du kommer i en gruppe der alle stiller på lik linje, der du får sjanse å lære grunnleggende ting i fred og ro og blir kjent med noen før du mikses inn i storkoret. I store kor med høy aktivitet har det lenge vært tradisjon for å kunne ”stige i gradene”, men prinsippet går fint å overføre på mindre kor. Det gjelder bare å finne et bra konsept, planlegge godt og markedsføre intelligent.

Tre mannskor om rekruttering

Rekrutterte sju nye menn med aspirantordning

Follesø Mannskor fra Askøy har valgt å integrere hele koret i en aspirantordning.

I vinter inviterte de til ”åpent mannskor” der nye og gamle sangere lærte fire nye sanger på fem øvelser og avsluttet med konsert og fest. Terskelen ble senket ved å åpne koret i en avgrenset periode uten forpliktelser. Nytt stoff bidro til at alle måtte starte på samme sted. Det var skjerpende og inspirerende for korets faste medlemmer å kunne bidra og motivere aktivt overfor de nye i innstudering og inkluderingsprosessen.

En viktig pådriver for gjennomføring av ”åpent mannskor” har vært et av korets nyeste medlemmer. Å bruke unge eller nye sangere i rekrutteringsarbeidet er verdifullt. Det er lettere å få nye og kreative forslag til grep og tiltak som kan iverksettes.

Lokker med Pike, Vin og Sang!

Mannskoret Mas i Moss har invitert nye menn til ni forkurs-øvelser der det skal læres enkel sangteknikk og fire drikkeviser. Det hele skal kulminere i en konsert med mannskoret etter påske. En sosial kveld med ølsmaking og Morsaakevitt-tema med sang er inkludert.

”Piken” og initiativtakeren er dirigent Dyveke Kuløy, som ønsker å gjøre dette til et årlig rekrutteringstilbud hvis det viser seg å fungere. I skrivende stund er fem nye basser med, og det er veldig positivt så langt.

-Vi har valgt å legge rekrutteringen til februar da mange kjeder seg da. På høsten er det så mye annet som skjer. Mange av de morsomste aktivitetene vi har, skjer på våren, så vi ønsker å få dem med på disse. Det kan bli en pangstart, sier Dyveke. Koret har valgt å sette et symbolsk depositum som betales tilbake etter seks måneders medlemskap, sier Dyveke.

Audition-telefon

Karl Johankoret i Oslo har prøvd seg på en annerledes vrid: ”Ring vår auditiontelefon, syng inn en sang du pleier å synge i dusjen og vi tar kontakt med deg!”

– Dessverre har det ikke vært noen suksess. Jeg tror de fleste vil grue seg litt for å synge inn i en telefon i håp om å bestå en prøve, sier korets leder Johan Ulleland. Uansett får de ett poeng for å introdusere noe nytt.

Hit ønsker de unge mennene seg

Mens mange kor sliter med å få tak i nok menn, har Birkelunden Mannskor (BMK) fra Oslo lang venteliste på ivrige unge menn som vil bli med.

Koret ble startet i 2012 av en vennegjeng og har en snittalder på 28 år. Man kunne kanskje trodd at menn i 20-årene ville synge musikk fra sin egen tid, men nei, de synger stort sett klassisk mannskorrepertoar – med 17. mai-konserten som årets store høydepunkt. Intet nytt under solen altså, så hva er det da som gjør dem så populære? Vi dro på besøk for å undersøke saken.

Generasjonsskifte for mannskor?

Mannskorbevegelsen har slitt med rekruttering av yngre sangere i lang tid. – Det har gjort at det har blitt et vakuum i markedet for mannskor og all den fantastiske musikken som bare venter på å bli fremført. Det er også et stort publikum der ute som ikke har hørt musikken før, sier initiativtaker og dirigent Knut Kristian Mohn. – Når vi først har fått dratt i gang, så har vi nesten monopol på ting, smiler han. Men hvordan får de solgt inn mannskor-konseptet til de unge mennene?

Det må være noe mer enn et kor

Etter å ha snakket med en håndfull unge herrer, er det noen klare trekk som går igjen. Det som virker som limet i gruppa, er det sosiale. Man kan si at BMK er en stor vennegjeng som er usedvanlig gode til å lokke til seg og inkludere nye venner. Lars var nyinnflyttet til Oslo da han ble plukket opp. – Kor er en fantastisk måte å få tilhørlighet på hvis du er ny et sted. Du møter ikke nødvendigvis likesinnede, men man deler samme gleden av å synge, sier han. Også Gorm er blant de nyere tilskuddene. – Jeg syns det er fint å tilhøre koret, det er noe jeg kan være stolt av å være en del av, og noe jeg trives med å fylle mye av tiden min med, sier han.

Før hver øvelse har de et fast møtested for dem som vil spise pizza, og etter øvelsen går de som ønsker ut og drikker pils. Forutsigbart, ritualpreget og veldig enkelt for en ny rekrutt å hive seg på. Kristian Berg er på sin tredje øvelse og føler seg meget godt tatt imot. – Folk hilser når du kommer, sier ”Hei, hvordan går det? Takk for sist!”. De spør om du har lyst til å være med ut å ta en øl etterpå. Det er en kjempeinkluderende gjeng.

I en tid preget av likestilling kan vi også spørre oss om ikke behovet for å være i en manneklubb er blitt undervurdert. – Vi lever hektiske liv, og da er det ikke alltid så mange muligheter for å treffe guttevenner. Mange har jo forhold og gjør masse par-ting, så da fungerer dette som en frisone, sier Øyvind Huuse.

Mange ”giggs”

Ser man på kalenderen til BMK, så kan de ha opptil 14 opptredener i året. Foruten sine tre hovedkonserter (sommerkonsert, julekonsert og 17. mai) har de flere betalte ”giggs” for å holde korkontingenten lav. Det kan virke som om disse hyppige møtene med publikum er med på å holde motivasjonen oppe. – Jeg drar litt vitser og så har vi en annen i koret som er litt stand up. Det blir show når vi kommer, folk ler. Så synes vi jo det er gøy selv, det blir gjerne litt øl, smiler dirigent Knut Kristian.

Startet med SMS-masing

– Hvordan rekrutterte dere i begynnelsen?

– Min kompis, Benjamin, sto på. Han sendte tekstmeldinger til hver enkelt de fire første månedene frem til vår første konsert 17. mai: ”Hei, husk at det er mannskorøvelse i dag, nå må du trå til for gutta.” Da svarte du bare ”Greit” og så kom du, sier Knut Kristian. Etter en iherdig start med insisterende SMS-er og rekruttering av venners venner vokste koret raskt, og til julekonserten samme år var det 30 sangere på scenen. Etter det begynte hjulene å rulle, og de har ikke drevet med mye aktiv rekruttering siden da. – Sånn sett er vi ekstremt heldige, sier Knut Kristian.

– Hva skal til for å lokke unge menn til å synge i kor?

Knut Kristian:

– Mitt inntrykk er at det som regel er damene som styrer mest og har ordet, og at mennene inntar en mer passiv
rolle. Det er ikke så veldig gøy, da velger man kanskje heller å drive med noe annet.

Jeg tror det har mye å si at man er en aktiv del av koret og får være med å planlegge. Hvis du først er så heldig å få tak i noen menn, så gi dem konkrete oppgaver i tillegg til å synge. Det tror jeg de setter pris på.

Det gjelder å komme over kneika. Har du bare tre menn i koret, så er det vanskeligere å få inn en ny mann enn hvis du har ti. Du må innstille deg på å jobbe litt ekstra for å nå den kritiske grensa, gå direkte på enkeltpersoner. Siden vil det gå litt av seg selv.

Gorm:

– Jeg tror nok BMK kommer til å eldes i takt med dirigenten og folka som starta koret, så man trenger å få inn litt ungt og friskt blod. De siste par årene har vi hatt hyppigere opptaksprøver for å få inn yngre sangere.

Kristian:

– Det er viktig å skape et felleskap, en identitet. De som er med i koret må rekruttere sangere. Kanskje kjenner man en nabo eller har en bekjent som kunne passe inn i gjengen? Den identitetsgreia tenker jeg kor må bruke for hva det er verdt. Denne gjengen synes jo at BMK er det kuleste i hele verden.

Axel:

– Det sosiale er inngangsporten, at man blir kjent med folk og ikke er redd for å synge litt feil. Det må være tilgjengelig og lett å bli med. Det kan være vanskelig å komme inn i et kor der mange har sunget sammen lenge, og kanskje føler man at man ikke er flink nok. Det handler om å senke terskelen mest mulig.

Herman:

– Du må ha litt ambisiøse mål og et bra kor. I starten var vi veldig fokusert på å bygge oss opp og gjøre gode konserter. Det var ikke et tidsfordriv hvor vi tenkte ”vi får se hvordan det går”, det var en dominerende holdning om at vi skulle bli gode. Vi har samtidig aldri sett på oss selv som så veldig gode musikalsk, men tenker heller at vi lager gode show. Folk liker å komme på konsertene våre. Når vi holder konserter så føler vi oss som rockestjerner, da er det gøy å være med!