Sandefjords Sangforening

Om koret

Sandefjords Sangforening er nesten like gammel som byen selv. Foreningen ble stiftet av etablerte borgere som hadde kulturelle interesse og som fulgte en bølge av interesse for mannsang i hele Norden. Medlemskap i foreningen var ofte en ære og ble verdsatt av byens befolkning med stor begeistring. Sangforeningen er også byens eldste forening. Dette sier noe om overlevelsesevne. En del av forklaringen er at voksne menn søker etter musikalsk kulturell aktivitet. Sangen ble et uttrykk for det nasjonale og romantiske, både i dikt og musikk. Byens sangforening ble byens yndlinger og var til stede ved de fleste kulturelle begivenheter. Et av høydepunktene i sangforeningens historie var sjøsettingen av en kopi av Gokstadskipet i 1893. Det var en enorm nasjonal interesse for dette og 8000 mennesker gikk i fakkeltog til Framnes. Sangforeningen gikk i spissen og underholdt både der og den påfølgende middag. Sangerne representerer alle samfunnslag. Står man i kor blir man behandlet likt ut fra det som er det primære; sagen, musikk og fellesskapet. Sangforeningen vill fortsatt være bærer av tradisjonell mannsang. I tillegg vil vi alltid ta opp nyere ting som gjør mannsangen utfordrende og utviklende. Sangen skal være en inspirasjon til å nyte noe musikalsk samtidig som det gir utøverne en glede og tilfredsstillelse.